Bokelskere.no

Det var som om døden satt i meg, selv om jeg ikke var så gammel. Den var på en måte alltid med. I begynnelsen hadde jeg ikke engang sett et menneske dø, men en liten gutt vet både altfor mye og nesten ikke noe om døden. Jeg tenkte på hva som kom til å skje hvis faren min døde i morgen. Som om døden var det eneste som kunne forandre alt. Hvis faren min døde i morgen, tenkte jeg, men så ble jeg rammet av en voldsom tristhet, som satte seg fast i magen og brant som sult. Man må bare ikke tenke sånn. Likevel kom tanken tilbake hele tida.