Du forholder deg ikke på noe vis til mine jordiske gjerninger, og du holder denne bunken som en slags blafrende vimpel framfor deg, men jeg skal lage mat og heller tenke på henne som ligger og forsøker å hente nye krefter der inne i stua, hun som er så til stede i dette livet. Jeg skal ikke tenke på hvordan du, og bare du kunne springe over jorden på et vis jeg aldri hadde sett før, at det var som om de solbrune beina dine var i stand til å lette av selv i det minste lille vindpustet hvis du så noe fint, og da, hvis du så noe du syntes var overstadig vakkert, da ble det sommer rundt oss, på alle kanter, og vi fant en slags felles retning, og så ble du borte. Du ble borte, og du er allikevel her, og den vesle bunken med de etterlatte papirene ligger for øyeblikket oppe på kjøkkenskapet, og du titter ned på meg fra det skapet, i syn som slynger seg gjennom tidene og hit.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Ann ChristinKirsten LundPiippokattaTherese HolmBjørg Marit TinholtSolNicolai Alexander StyveKarina HillestadAnneWangIngvild STorill RevheimRandiAJakob SæthreKarin BergEirin EftevandMarenmarithcEster SIreneleserHedvigBeathe SolbergGro-Anita RoenHelge-Mikal HartvedtMarianne  SkageVibekeAndré NesseVariosaSiv ÅrdalIngebjørgHarald KSigrid Blytt TøsdalSissel ElisabethHilde Merete GjessingMads Leonard HolvikEllen E. MartolBirkaGroSynnøve H HoelLinda RastenAnne-Stine Ruud Husevåg