Og Alida går bort og legg seg ned attmed han og han tek armane sine rundt henne og
han held henne inntil seg […] og så forsvinn dei inn i kvarandre og berre vinden i
nokre tre kan svakt høyrast og dei er borte og dei skjemmest og dei drep og dei
snakkar og tenkjer ikkje lenger og så ligg dei der på Knausen og dei skjemmest og dei
set seg opp og så sit dei der på Knausen og ser ut mot havet.