Kanskje er det fortsatt slik jeg liker det best, som et løfte eller en ide. Noe jeg kan holde fast ved, som en mulighet og en rett, uansett hvor jeg befinner meg. Følelsen av å låse seg ut og vite at ingen kan komme til dette stedet uten min tillatelse, at det finnes noen grenser.
Stein lagt oppå stein, av hender jeg ikke kjenner.
Et ganske lite hus, og likevel stort for sin tid.
En skrivende kvinne bor i dette huset.
Hun finnes.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Tone Maria JonassenlillianerFrøydis H. ÅgedalToveTine SundalJarmo LarsenAnn-ElinMathildeChristineLars MæhlumMartine GulbrandsenIngunnJIngeborg GKarin BergTorHilde AaBjørg L.RonnyStig TBeathe SolbergKaren PatriciaPer LundLene AndresenBente NogvaFiolGroBjørg RistvedtPiippokattaAmanda ABur1Reidun SvensliLena512LailaSolveigÅsmund ÅdnøyAnne-Stine Ruud HusevågTherese HolmBerit B LieG LHarald K