Som enhver østerriker på den tiden [1930-årene] elsker Morstin det varige i tidens uopphørlige endringer, det faste i forandringen og det velkjente midt i det uvante. Slik ble det fremmede for ham til noe hjemlig, uten å miste sin glans, og slik hadde hjemstavnen en evig fortryllelse av noe fremmed.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Ingvild STone SundlandStine SevilhaugMonaBLVariosaHarald KTorFlettietteMonica CarlsenHilde Merete GjessingReadninggirl30DemeterPacosiljehusmorgretemorBjørg RistvedtHilde H HelsethStig TJarleLeseberta_23BenedikteHelena EGrete AastorpEileen BørresensomniferumLisbeth Marie UvaagTone HGrete AmundsenAnne-Stine Ruud HusevågKristina Jernstrøm LyseboritaolineKirsten LundCecilie MLailaHeleneEgil StangelandLene AndresenMorten MüllerGodemineHilde Vrangsagen