Bokelskere.no

At det gule og det røde og det grønne liksom kom fra den samme fargen, og det er vanskelig å beskrive dette, men jo flere blader som falt, desto klarere så jeg det. Det virker som om alt starter med en slags bunnfarge, og så utvikler det seg derfra: De digre steinene langs veikanten var grå og brune, og eiketrærne, som var blitt burgunderrøde, hadde samme palett som sjøgresset jeg har beskrevet som kopperfarget, og vannet hadde, uansett om det var mørkegrønt eller grått eller brunt, en liknende lød.

Jeg la også merke til at om ettermiddagen kom skyene ofte sigende, og de var mildt høstlige; de fikk verden til å se stillferdig myk ut, som om den gjorde seg klar til å legge seg for kvelden.

Jeg sier bare: Naturen, altså!