Charlotte smilte da hun tenkte på haugen med bibliotekbøker som alltid lå og ventet på stolen ved siden av sengen hennes. Det hadde vært fantastisk å kunne krype ned under dynen og lytte til morens myke stemme når hun leste Ronja Røverdatter og Mio, min Mio. Charlotte hadde fått oppleve historier som gjorde dypt inntrykk på henne der hun lå trygt i sengen sin. Hun kunne tydelig se for seg personene moren fortalte om, kjenne hvordan de fikk liv. Det spilte aldri noen rolle hvor trøtt moren var; hun leste alltid med innlevelse og ga karakterene ulike stemmer. Charlotte fikk bli med Ronja uti skogen, sitte på steinen ved fossen og spise niste, klatre og springe sammen med Birk, og gjemme seg for villvettene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

EvaSynnøve H HoelTonjeRisRosOgKlagingPiippokattaKirsten LundJohn LarsenTheaAnn ChristinRandiAgretemorTone HJulie StensethGrete AastorpGladleserDaffy EnglundReadninggirl30MarianneNAvasomniferumBjørn SturødHanne Kvernmo RyeAnne Berit GrønbechHilde Merete GjessingWenche VargasJarmo LarsenKaramasov11MaikenFlyvebladTine SundalLesevimsaNorahIvar SandLeseaaseFindusEllen E. MartolIngrid HilmerTrude JensenEgil StangelandFrode Tangen