Det gjør inntrykk på meg at Gud har skapt oss til å bruke vår tro som støtte mot motgang i turbulens og lidelse, slik at også vi kan bøyes uten å gå i tusen knas. Det personlige motstykket til glasset som bøyer seg, er møtet med lidelse og fortvilelse: Jeg er ikke kalt til å møte den med ubøyelighet. Smerten skal berøre, bevege, bøye meg - den leder meg til å innse mitt totale behov for Guds hjelp. Derfor ber jeg om at han vil være min styrke i stormfulle tider.