Han sa, som det eneste et menneske i det 20. århundre kan gripe til, når alt annet har sviktet: "vil du ha en sigarett?" Det var det eneste i verden han nu hadde å gi henne. Og derfor skulle han huske hennes svar med brennende tydelighet. Hun mente intet mere enn det hun sa. Men hun sa det, som svar på det eneste i verden han hadde å by henne: "Takk, du, men jeg har røkt så alt for mange."