Jeg lurer på hvorfor faren min lyver om høyet. Han har det med å lyve om sånt som ville vært fint hvis det var sant. Et stykke unna har noen startet en motorsag. Den durer og går en stund, som en diger veps i det fjerne. Jeg skulle ønske jeg var der ute og gjorde noe. Jeg er ikke vant til å sitte stille, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av hendene. På en måte vil jeg at faren min skal dra og la meg bli igjen, men samtidig vil jeg at han skal ta meg med tilbake, til det jeg kjenner. Her og nå kan jeg verken være det jeg alltid er eller bli det jeg kan være