Livet er underlig. Det advarer deg ikke. Alt blander seg uten at man kan gjøre noe valg, og blodige stunder følger på nådestunder, helt uten videre. Mennesket er som en av de småsteinene som ligger i veien, som ligger dagevis på samme sted, og som et spark fra en vandringsmann så får til å fare gjennom luften, uten grunn. Og hva kan småsteinene gjøre med det?