Som en slegge, som en slegge går den mot stein,
Anders Lysne kjører sleggen mot steinen, en kile
i sprekken, en bue over hodet, den lange beve-
gelsen sakte i luften, først fort rett mot steinen,
sleggen mot flaten, klanket fjellimellom, gnist, det
spruter små stein mot øynene, støvet opp i nesen,
steinspon i øyevippene, musklene river time etter
time, dumpe klank, opp bue klank, hellene deler
seg, tumler, en helle legger på tuml, samler seg i
røys, hellene tuml, små ras, heller, opp bue klank
ras, og så klakk når hellen tar det siste spranget og
blir røys, Anders Lysne spiser av krotakaken lent
mot sleggen, Anders Lysne drikker av ølet lent mot
sleggen, grønske og væte i nakken før igjen opp bue
klank, tuml, røys, sleggen en vandringsstav, han
lener seg mot sleggen og tar snushornet, steinstøv
i nesen, et brak fra vognen, opp den bratteste kleiv
støttes marmorblokken ut, bryter seg gjennom
plankene og tumler nedover kleiven, og marmoren
knuser kneet, Anders Lysnes hest, som bjørk, som
kvist, med samme lyd knekker Anders Lysne sitt
bein, og hesten kneler og hesten stopper marmor-
blokken og hestens hyl, i buen av hestehår, hestens
hyl, jeg holder meg for ørene, hesten knust under
kongens marmor, og Anders Lysne tar sleggen, opp
bue men ikke klank, en dumpere, uhyrlig lyd, han
må kjøre sleggen i hestens hode, han må på stedet
avlive sin egen hest med sin egen slegge, under
hestens øre der bor det en tinning, Anders Lysne
hyler når sleggen går i bue, når sleggen fullfører sin
bue og kjøres inn i hestens tinning.
Sist sett
