-Og De da, Katri Kling! Deres lek om penger er ikke engang morsom, og De må ikke tro at hunden Deres er noe særlig lykkelig, den bare lystrer…
Katri snudde seg. - Lystre, sa hun, - De vet ikke noe om å lystre. Det er å få lov til å stole på noen og følge ordrer som er konsekvente, og det er en lettelse, det er en befrielse fra ansvar. En forenkling. Man vet hva man har å gjøre, det gir trygghet og sinnsro at det bare er en eneste ting å tro på.
-En eneste! utbrøt Anna. - For en forelesning. Og hvorfor skulle jeg lystre Dem!?
Katri svarte kjølig: - Jeg trodde at vi snakket om hunden.