"Jeg har vært så streng mot meg selv. Ikke kjent på hva jeg egentlig ønsker innerst inne. Jeg tror jeg forsøkte å frigjøre meg fra min egen sorg og skam ved å bære andres. Jeg trodde det viktigste var å være sterk."
"Når vi er avskåret fra det innerste i oss, kan vi ikke være lykkelige," sa Ralph.
"Det er så vanskelig." Hun kikket ned på de blankpussede støvlene sine.
"Det er ikke så vanskelig." Han dro hånden gjennom håret. "Men det er vondt. Mellom det livet vi lever og den sanne delen av oss ligger det et lag av smerte som vi mennesker ikke orker å kjenne på. En ildring. Erfaringer som er blitt til sorg, sinne, skam eller frykt." Han reiste seg. "Det er det som gjør oss små og utilfredse, og får oss til å gjøre ting som egentlig ikke er oss. Men det finnes ingen vei utenom om vi vil leve sant. Vi må gjennom den ringen. Alt annet er flukt."
"Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det."
"Ved å overgi deg," sa han. "Bak all den sorgen du fortrenger, er gullet ditt."
