"Akkurat nå står du midt mellom to stasjoner, og det er der lidelsen er." Stemmen til tante Hulda var myk og mild. "Du kan velge å reise hjem og begynne et helt nytt liv, eller du kan velge å bli og fotsette det livet du har begynt på her." Hun fortsatte å stryke Thea over håret. "Om du velger den ene eller den andre retningen er ikke det viktige, men at du ikke blir stående."
