[...] ingen ting var penere end asper når de stod og sprat om våren, Hele sommeren var de også uforanderlig pene med en sølvlét over sig og en silkelyd i løvet. Det var ikke noget andet træ i nordlandene som hadde denne silkelyd, det kom av at selv det mindste luftdrag kunde få de store aspeblad til å dingle mot hverandre fordi hvert blad hang som på et knapnålshode. Det var et under som de kunde dingle uten å falde av.