Et halvt år hadde gått siden denne kvelden, et halvår som var som et halvt liv. Men med ett var stundens triumf så nærværende at Mahler syntes han fortsatt kunne høre hyllestropene og jubelen. Han husket hvordan han hadde stått på podiet med skjelvende knær, omringet av folk som stimlet mot ham, som lo og gråt og var som beruset av glede og beundring. Han hadde søkt Almas ansikt i mengden, men ikke klart å finne det i alt kaoset av lys og skrål. Han var alene med all lykken.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

RandiEivind  VaksvikmarithcReadninggirl30LailaAnn ChristinKirsten LundKristine LouiseVibekeKari ElisabethCarolineSynnøve H HoelEvaSigrid Blytt TøsdalRandiAGroEmil ChristiansenLeseaaseHilde H HelsethJulie StensethVanja SolemdalPiippokattaMorten JensenIngvild SGro-Anita RoenLilleviTone HUltimeciaalpakkaEli HagelundChristofferLisbeth Marie UvaagKarin BergGrete AastorpTrygve JakobsenAnne Berit GrønbechTanteMamieBirkaAlice NordliDemeter