Sven-Erik kjente at han måtte komme til saken. At Simon snart ville begynne å gråte, og deretter kunne samtalen spore av i en hvilken som helst retning. Han hadde mange ganger opplevd menns gråt som enten førte til at de fortalte ham hva som helst, eller til at de lukket seg for alltid fordi de hadde vist egen svakhet de selv ikke kunne bære.