Idet han åpnet munnen, kjente jeg ensomheten forsvinne som dugg for sola. Stemmen hans lyste ned på meg, som om han hadde tent en gatelykt over hodet mitt. Som en blygrå himmel som åpner seg på en dårlig dag, og sola bryter gjennom skydekket og lyser opp på visse punkter i landskapet.
