Han så på de to søivfislene. De nærmet deg varsomt fra hver sin kant . De hadde ikke øyne , likevel så de ham. Han strakte hendene ut, og de vel ikke unna. Så var hun der. Han sank på kne og lente jo Det mot brystet hennes mens mudder og grums steg opp omkring dem og skygget for sola. Han lyttet lenge så sa han navnet hennes.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

TjommiEileen BørresenIngeborg GritaolineTone SundlandBjørg  FrøysaaKirsten LundEgil StangelandsomniferumBeathe SolbergAmanda AIreneleserMarianne  SkageGrete AastorpHanneTine VictoriaLailaAnniken RøilIvar SandMonoiskTove Obrestad WøienAneLisbeth Marie UvaagTatiana WesserlingJBRandiAnne-Stine Ruud HusevågNina SolåsRufsetufsaPer Åge SerigstadMarit AamdalNtotheaLilith NagelMorten JensenMargrethe  HaugenEivind  VaksvikTheaAnn ChristinJulie StensethGretheF