Han så på de to søivfislene. De nærmet deg varsomt fra hver sin kant . De hadde ikke øyne , likevel så de ham. Han strakte hendene ut, og de vel ikke unna. Så var hun der. Han sank på kne og lente jo Det mot brystet hennes mens mudder og grums steg opp omkring dem og skygget for sola. Han lyttet lenge så sa han navnet hennes.

Godt sagt! (0) Varsle

Sist sett

IreneleserLaddenEster SElisabeth SveemarvikkisKaren RamsvikVibekeFrida OttesenKirstenHarald AndersenMads Leonard HolvikIngunnTanteMamieMona HagenEllen E. MartolKristine LouiseBeate KristinNorahPiippokattaTone HAnne-Stine Ruud HusevågHarald KHegeBjørg Marit TinholtTor-Arne JensenLabbelineReidun Anette AugustinNinjaninusbeaverkriekOddvarGCathrine PedersenDemeterTone SundlandLars MæhlumMonica CarlsenRune U. FurbergRisRosOgKlagingBjørn SturødDaffy Englundstrigidae