Han så på de to søivfislene. De nærmet deg varsomt fra hver sin kant . De hadde ikke øyne , likevel så de ham. Han strakte hendene ut, og de vel ikke unna. Så var hun der. Han sank på kne og lente jo Det mot brystet hennes mens mudder og grums steg opp omkring dem og skygget for sola. Han lyttet lenge så sa han navnet hennes.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Roger MartinsenLaddenOleAnne-Stine Ruud HusevågPiippokattaFinn Arthur JohansenSaraMads Leonard HolvikToveLinda NyrudAud- HelenRisRosOgKlagingKetilKine Selbekk OttersenVibekeKirstenSisselAvaEivind  VaksvikVidar RingstrømLinnAETor Arne DahlMarit AamdalHarald AndersenEvaTrude JensenElla_BMorten MüllerArne SjønnesenBjørg L.gretemorRonnyLailaTanteMamieStig TSynnøve H HoelIrene RognmoHarald KKristinbenedikteleser