Og mens vi så og hørte på disse barna som nå var voksne, lurte vi på hva som egentlig knyttet oss sammen. Det var verken blodet eller genene, men en nåtid bestående av tusenvis av dager tilbrakt sammen, av ord og bevegelser, av måltider og bilturer - av en lang rekke felles erfaringer som ikke hadde etterlatt seg spor i bevisstheten.