Bokelskere.no

«Ti stille, mon ami. Jeg har fått en av disse idéene – enorm, formidabel – som alltid for eller senere kommer til Hercule Poirot. Men om så er – hvis det er løsningen – herregud, jeg håper jeg kommer tidsnok.» Han stormet ut av parken. Albert fulgte tett i hælene på ham, og spurte andpustent mens han løp: «Hva er på ferde, sir? Jeg skjønner ingenting,»
«Det er helt i orden,» sa Tommy. «Du skal ikke skjønne noe. Det gjorde aldri Hastings heller. Hvis dine grå celler ikke var av en langt dårligere kvalitet enn mine, ville jeg ikke ha noen glede av denne leken […]»