Samlerens lykke, den ensliges lykke: en tête-á-tête med ting. Er da ikke dette lykken som strømmer gjennom våre minner – at vi i dem er alene med bestemte gjenstander som befinner seg rundt oss i sin taushet, og at selv menneskene som hjemsøker våre tanker, tar del i denne tingenes faste, medsammensvorne taushet. Samleren «stilner» sin skjebne. Og det betyr at han forsvinner inn i erindringenes verden …
skriver Walter Benjamin.