Hvor starter et menneskes historie?
Ved fødselen?
Eller starter den enda tidligere, er et menneskes historie for lengst risset opp av det livet det springer ut fra?
I dette huset, hvor jeg kjenner hver knirkende gulvplanke og hvert sukk i vegger og tak, tenker jeg at sånn er det, selvfølgelig er det sånn. Fødes man inn i dette huset, fødes man også inn dets historie, og denne historien blir en del av ens eget liv, så dypt preget inn at det senere ikke er mulig å lage ordentlig skiller mellom før – og nå.
Hennes liv – og mitt.