Og jeg tenkte at det er underlig med alt som skjer: man får seg en trøkk, iblant vil man bare dø, men når alt er som aller mest håpløst, så finnes det allikevel en løsning. Man får seg en trøkk, og det føles ikke godt, men man lærer atskillig. Hvis man ikke lærte noe, ville man aldri kunne bli voksen og forstå noe.