Dag og natt fylles mine øyne av tårer,.
De holder ikke opp å finne.
Så stor en smerte kjenner hun
Jomfruen, mitt folks datter,
Pint av sitt verkende sår.

Går jeg ut på marken,
Så ligger de der, de som har falt før sverd.
Går jeg inn i byen,
Så raver folk der, utspilt av sult.

Profet og prest flakker om i landet
Skjønner ingen ting.

Vi venter oss fred, men intet gode har vi.
Vi ville helbredelsens tid.
Men se alt er forvirring.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

TorVariosaFlettietteMonica CarlsenHilde Merete GjessingReadninggirl30DemeterPacosiljehusmorgretemorBjørg RistvedtHilde H HelsethStig TJarleLeseberta_23BenedikteHelena EGrete AastorpEileen BørresensomniferumLisbeth Marie UvaagTone HGrete AmundsenAnne-Stine Ruud HusevågKristina Jernstrøm LyseboritaolineKirsten LundCecilie MLailaHeleneEgil StangelandLene AndresenMorten MüllerGodemineHilde VrangsagenMarit HøvdeInger-LiseIreneleserG LIngunn S