Han merket hvor lite til overs han hadde for de smørblide JA-folkene. De gode, de internasjonale, de mellom-menneskelige og stort-tenkende. De som hadde sett lyset og forstått at EU først og fremst var samarbeid og forpliktelse. Ja, et regelrett humanistisk prosjekt, i motsetning til NEI-sidens gårdbrukere, fiskere og egoistiske mennesker som bare ville sitte på bergknattene og lepje i seg sitt eget smør og skyte med hagle mot ASKO-biler som transporterte franske oster og italienske skinker oppover til RIMI-butikkene i dalførene.