Lengslene mine blir aldri helt tilfredsstilt. Det har min mor sørget for med avvisningene sine. Kanskje merket ikke min søster seg det, men slikt rammer oftest det første barnet, som får korrigert i hjel følelser og fakter og står igjen som det flinkeste eksemplaret av seg selv. Avspaltet. Et lite fengsel man aldri slipper ut av, man blir ikke levende noensinne. En gang gråt jeg av medfølelse med den jentungen jeg en gang var. Det har jeg ikke fortalt til noen andre.