Selv om vi er enige om må prioritere tosomheten, beholder jeg min gamle leilighet i rue des Thermopyles. Når Javiér er gretten, finner jeg et påskudd for å bo litt hos meg selv. Eller når han blir for ivrig med de milde og kjærlige ordene sine. Slikt bløthjertet pludder. Da tar jeg en drosje til leiligheten for å vanne blomster, følge med på begravelsesbyråer, sjekke en sikring, hente posten, legge møllkuler i skapene, snakke litt med Michel M når han kommer innom. På det meste tillater jeg meg å bli borte i en uke.