Jeg kan huske at jeg en dag satt bak sofaen og gråt stille over en skadet hest jeg hadde sett i gaten, men verken mor eller far reagerte med annet enn: Hysj. Far var taus, og mor oppførte seg som hun pleide: Hun hadde makt over oss. Hun ga hver og en hva vi trengte og lengtet etter, selv når vi ikke visste hva det var. Da hun hadde vist at hun så og forstod oss, avviste hun oss, en etter en, med så stor kraft at det lignet en avgrunn, en avgrunn ingen siden har kunnet fylle.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Vidar KruminsLilleviPiippokattaINA TORNESsveinBjørg L.AvaFrode Øglænd  MalminJoakimVibekeKirsten LundIreneleserTove Obrestad WøienBeathe SolbergWenche VargasJulie StensethAnne-Stine Ruud HusevågToveAnneWangFriskusenSigrid Blytt TøsdalStig TEvaNorahDolly DuckKarin  JensenKatrinGKjell F TislevollJan-Olav SelforsChristofferHeidi BG LHarald KHanneRisRosOgKlagingHilde H HelsethEmil ChristiansenTraltemay britt FagertveitMarte