Jeg kan huske at jeg en dag satt bak sofaen og gråt stille over en skadet hest jeg hadde sett i gaten, men verken mor eller far reagerte med annet enn: Hysj. Far var taus, og mor oppførte seg som hun pleide: Hun hadde makt over oss. Hun ga hver og en hva vi trengte og lengtet etter, selv når vi ikke visste hva det var. Da hun hadde vist at hun så og forstod oss, avviste hun oss, en etter en, med så stor kraft at det lignet en avgrunn, en avgrunn ingen siden har kunnet fylle.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Harald KPernille GrimelandMarit HøvdeMona AarebrotHilde Merete GjessingRisRosOgKlagingCatrine Olsen ArnesenMads Leonard HolvikEivind  VaksvikTheaKirsten LundEvaLinda NyrudSverreOlemarithcDemeterLinningar hRufsetufsaDolly DuckFriskusenSolReadninggirl30Tine SundalHilde H HelsethJørgen NTom-Erik FallaKikkan HaugenAgathe MolvikRune U. FurbergPi_MesonIna Elisabeth Bøgh VigreJohn LarsenStig TMorten MüllerKaren RamsvikLailaTorill RevheimHeidi Nicoline Ertnæs