Hvor inderlig vi enn føler med en virkelig person, så oppfatter vi ham for en stor del gjennom sansene, hvilket betyr at han forblir ugjennomtrengelig for oss, han tynges av en dødvekt som vår følsomhet ikke har styrke til å løfte. Om han rammes av en ulykke, er det bare i en liten del av den samlede forestilling vi har om ham at vi kan bli beveget over det; det er til og med bare en liten del av den samlede forestilling han har om sin egen person at han kan bli beveget selv. Romanforfatterens funn besto i å erstatte disse deler som den menneskelige ånd ikke kan trenge igjennom, med et tilsvarende antall immaterielle deler, det vil si deler som vårt sinn kan assimilere.