Men du elsker (barna dine, barnebarnet ditt, mannen din, storebroren din, søstrene dine, moren din, vennene dine, og et utall verk som har reddet livet ditt… skrevet, komponert, malt, vevd, fotografert, koreografert, spilt, danset… du elsker parken utenfor vinduet ditt med sine løvtrær som du teller, teller; du elsker et titall spøkelser, kanskje flere; du elsker hunden din… og mange av disse sjelene… verkene… trærne… kan vitne om lidelser du ennå ikke er i nærheten av å forstå) og likevel klarer du ikke å ta deg sammen.
Sist sett
