Vi lever i et samfunn hvor det å være human doer overskygger det å være human being - et samfunn som premierer prestasjoner og rikdom fremfor storheten i å være et hederlig menneske. Noen kaller dette samfunnet en narsissistisk kultur. Vi speiler oss gjerne i glansen av andre fremfor å være nær dem. Felleskapet forvitrer, og grådigheten næres. Våre iboende behov for felleskap anerkjennes ikke. De overskygges av den dominerende forbrukskulturen. Sammen men høye prestasjonskrav og en oppmerksomhetsindustri i vekst skapes tomhetsfølelse.