Jeg drikker fortere for å finne det riktige stedet i mitt eget hode. Stedet hvor jeg kan lene meg bakover og la tankene tenkes av seg selv. De små boblene av kullsyre knitrer og knepper bakerst i halsen. Det blir snart bedre. Etter neste øl. Da blir det bedre. Én til. Blir det ikke snart bedre?