Geir Sundet siterer Demokratiets langsomme død av Janne Haaland Matlary (side 52)
09:01, 14. mai 2022 Ingen har det som favoritt.
Unge mennesker er ekstremt opptatt av identiteter, men ikke av nasjonal identitet. Denne identitetspolitikken handler om tre fellesskap: kjønn, etnisitet og rase, men merkelig nok ikke om nasjonalt fellesskap. Men dette handler om det man bør kalle privatsfæren. Om jeg er litt same eller litt svensk, hva har dette med min borgerrettighet som norsk å gjøre? Vår tids identitetspolitikk handler ikke om en kamp om å bli anerkjent som likeverdig individ i et nasjonalt fellesskap. Det har bikket over og dreier seg om å få anerkjennelse for særbehandling og grupperettigheter.
Viser 2 svar.
Når virkeligheten blir tøff nok, som i Ukraina nå, blir den nasjonale identiteten igjen avgjørende, ser det ut til. Det Matlary synes å etterlyse er sterkere identifikasjon med staten man er innbygger av.
(Jeg har redigert inn et ord).
Ja, jeg leser Matlary Haaland slik at hun etterlyser større nasjonal identitet framfor gruppeidentitet basert på kjønn, etnisitet eller rase.
Generelt sett tenker jeg at nasjonal identitet styrkes når man bli utsatt for ytre fiender, som i krig, slik du sier. Hvorvidt dette skjer med alle innbyggerne i Ukraina nå er vanskelig å si, i og med at landet har hatt borgerkrig i åtte år med mange tusen drept over en periode på åtte år, og at Russland tydelig støtter de østlige delene i denne krigen.
Bjørn Nistad hevde at Ukraina historisk har hatt to hovedkulturer, grovt sett delt ved Dnepr. https://bokelskere.no/GeirSundet/boksamling/3789550/
Sist sett
