Internatet har vore der før Arno, før Frans, før Máret, før Lisbet, før Elis, før husmora, før styraren. Før andre som har hatt dei same rollene og har etterlate sine merke. I matsalen, i gangane, i klasseromma, i lærarrommet, i sovesalane, i trappene, på mørkeloftet, i fyrrommet, i kjøkkenet, i spiskammerset, i sjukerommet, i hyblane på loftet, i stova til husmor. Slik romma har ete seg inn i og blitt ein del av kroppen og hukommelsen til dei som har vore der, slik har internatet bygd sin eigen kropp, sin eigen hukommelse, tufta på ein alltid veksande skapnad av det som har vore, av eit før.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Turid KjendlieKirsten LundLeseberta_23DemeterStine AskeMaikenHilde VrangsagenHarald KHege H.Christoffer SmedaasHanne Kvernmo RyeJarmo LarsenLinda RastennefertitiEllen E. MartolRoger MartinsenTor-Arne JensenMargrethe  HaugenTove AlmaMcHempettStian AxdalEgil StangelandVivian M.PrunellaReadninggirl30LailaÅsmund ÅdnøyBerit RVibekeTheaIngunn SLars MæhlumEli Hagelundmay britt FagertveitbandiniBjørn SturødMarit HåverstadAgnete M. HafskjoldMarianne MIngeborg G