Johannes Forsell løp så det dunket i tinningene, og i tankene hans drønnet et helt liv. Men ingenting av det – ikke engang de lykkeligste stundene – bar med seg den minste strime av lys. Han forsøkte å tenke på Becka og sønnene. Men det eneste som dukket opp hos ham, var skuffelsen og skammen i øynene deres, og da han langt borte, som fra en annen verden, hørte fuglene, fremsto de som uforståelige for ham. Hvordan kunne noen synge eller ha lyst til å leve?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Readninggirl30Nils PharoEivind  VaksvikEllen E. MartolHallgrim BarlaupEgil StangelandJørgen NIreneleserPiippokattaLailaKirsten LundToveEmil ChristiansenKristine LouiseRufsetufsasveinLabbelineVegardBjørg Marit TinholtSigrid NygaardTheaSolJane Foss HaugenBerit RLeseberta_23Tine SundalMarenSiri Ann GabrielsenKarin BergSynnøve H HoelLeseaaseAstrid Terese Bjorland SkjeggerudKristin71Odd HebækRoger MartinsenJarmo LarsenBente NogvaIngvild STanteMamieAnniken L