-Det tar dobbelt så lang tid å komme over sykdom og kjærlighet som sykdommen i seg selv varer.
Man måtte bare vente. All den ventingen. Bob kunne holde pusten gjennom en hel helg. Dagene punkterte, de falt sammen over ham som en teltduk. Bare tanken på de små lydene hennes, de flisete hårtuppene. Til slutt visste han ikke hva som gjorde mest vondt. Å ha mistet eller å miste all den tiden. Så hadde tiden gått.