Det andre som slo meg, underlig nok, var oliventrærnes ufattelige størrelse og elde. De var svarte og knudrete, forvridde og tykke, og fikk meg til å føle meg merkelig flyktig, som om de hadde sett mennesker som oss komme tusen ganger og sett oss bli borte igjen. De hadde noe tålmodig allvitende ved seg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Aud Merete RambølGroRufsetufsaGodemineChristofer GabrielsenBente NogvaBeathe SolbergTor Arne DahlalpakkaJan-Olav SelforsJoannMorten JensenTor-Arne JensenIngvild SBjørg L.Barbro  KnudsenSynnøve H HoelHeidi HoltanHelge-Mikal HartvedtBerit B LieEileen BørresenHanneHelena EDaffy EnglundLeseberta_23Elin Fjellheimingar hTove Obrestad WøienMarianneNLesevimsaJulie StensethTone Maria JonassenTone HHanne Kvernmo RyeLinda NyrudEvaBjørg  FrøysaaKirsten LundDemeterReidun Anette Augustin