Nordavinden er kraftig. Jeg tar av meg vantene. Jeg konsentrerer meg om smerten. Jeg pakker hodet inn i den store hetta på parkasen, så ingen kan kjenne meg igjen i vintermørket. Den tykke revepelsen beskytter meg mot omverdenen. Jeg har ingen bevissthet om hva som foregår rundt meg. De frosne fingrene mine og mørket som omslutter meg, er det eneste som er virkelig her og nå.