Og tre visere på hver klokke, for det trengs minst tre visere for å holde fast i tiden. Den tynneste strever i vei i ett sett, stopper aldri opp, farer forvirret, andpusten, til og med fortvilet runde etter runde, på jakt etter det den aldri rekker, som hele tiden slipper unna, men evig og alltid bare så vidt. Tynn, om ikke mager av alt dette strevet. Midtviseren tar runden ørlite saktere. Virker rolig, men det er bare en illusjon, for den dirrer hele tiden av indre spenning. Vet at den aldri får hvile, blir dradd videre av uroen til den tynne broren sin. Mens den tredje beveger seg så sakte at den har lagt på seg i all sin makelighet. Tolv klokker som med troskap, nøyaktighet, måler tiden, likevel har ingen av dem samme tid.