Når det regner, drypper det gjennom en sprekk i romkapselen, og Garmann og Johanne trekker inntil hverandre for å ikke bli våte. Her kan de sitte lenge uten å si noe, eller fortelle gåter. "Hvis du sier navnet mitt så er det borte. Hvem er jeg?"
spør Garmann.
Det eneste de hører er vinden som suser i trekronene og hakkespett langt unna. Johanne trekker på skuldrene.
"Stillheten", sier Garmann