-Jeg vil ikke bli voksen, sa du.
De voksne har så mange problemer. Det er så mye de må kunne.
..du gruet for å arbeide bestandig uten å ha fri ordentlig.
..og du snakket om alt det vonde de voksne prater om og
leser om; krig og sult, og om at naturen blir ødelagt.
..mye bedre å være barn og ikke ha noe med det!
Jeg har tenkt mye på det du sa.
Det er jo riktig at mange voksne synes alt er bare slit
og bekymringer.
Men det behøver ikke å være slik! For eksempel kan det være
fint å arbeide, hvis du jobber for noe du synes er viktig. ..
Mange voksne har ikke tenkt ordentlig over hva de arbeider for.
De sliter bare for å kunne ha det sånn som andre har det.
De er redde for hverandre, og tør ikke leve som de helst ville,
for de tenker mest på hva andre vil si.
Det er akkurat som i klassen. Hvis du tror at du må være som
alle de andre og ha de samme tingene, blir du mer og mer redd
for å være annerledes.
Sånn er det med mange voksne også. De sliter og er bekymret
for at andre ikke skal synes at de er flinke nok
og har det fint nok.
Da er det vondt å være voksen. For da bestemmer du ikke over
deg selv: Da bestemmer andre hva slags menneske du skal være!
Så er det kanskje hva du er redd for?
Men det er du selv som skal velge om du vil ha det slik.
Som voksen skal du kunne bestemme selv hva du vil leve for.
..Du er ikke nødt til å bli en slik voksen som du gruer
for å bli.. Du får sjansen til å vise hva du selv synes
er riktig.
Tenk over det, nå mens du ennå ser hva som burde være
annerledes. ( . . )
( fulltekst )