I løpet av de viktige årene da avtalene ble undertegnet, var sørafrikanerne i konstant kriseberedskap og svingte mellom intens glede over å se Mandela bli løslatt og voldsomt raseri over å oppdage at Chris Hani, den unge aktivisten mange håpte skulle etterfølge Mandela som leder, hadde blitt skutt og drept av en rasistisk snikskytter. Bortsett fra en håndfull økonomer var det ingen som var interessert i å snakke om sentralbankens uavhengighet, et tema som kan fungere som et kraftig sovemiddel selv under normale omstendigheter. Gumede understreker at de fleste rett og slett antok uansett hvilke kompromisser man ble tvunget til å inngå for å komme til makten, kunne man oppheve dem så snart ANC hadde kommet seg i solide maktposisjoner. «Vi skulle bli regjeringen - vi skulle fikse det senere», sa han.
Det unge ANC-aktivister ikke skjønte på det tidspunktet, var at det var selve demokratiets natur som var i ferd med å bli endret i disse forhandlingene, endret såpass at det aldri ville komme noe senere.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Harald KBård StøreBur1Elisabeth SveeAmanda ATove Obrestad WøienHegeCathrine HvasshovdKikkan HaugenKirsten LundWencheHilde Merete GjessingEllen E. MartolKristine LouiseBerit RPiippokattaIreneleserAkima MontgomeryLinnLene AndresenHeidi BBsiljehusmorIngvild SVibekeBjørn SturødBjørg Marit TinholtWenche VargasYvonne SandbergSigrid Blytt TøsdalTatiana WesserlingHilde H HelsethEgil StangelandKaramasov11K. H.Marit MogstadNorahKjersti SKarin  JensenTrude OmaAnne-Stine Ruud Husevåg