Så snart krisen hadde inntruffet, var professoren ved Universitetet i Chicago (Friedman) overbevist om at det var av avgjørende betydning å handle kjapt og innføre raske og ugjenkallelige forandringer før det kriseplagede samfunnet skled tilbake til «status quo-tyranniet». Han anslo at «en ny administrasjon har omtrent seks til ni måneder på seg til å oppnå betydelige forandringer. Hvis den ikke griper anledningen til å handle besluttsomt i løpet av denne tiden, får den ikke en slik anledning en annen gang». En variasjon over Machiavellis råd om å komme med «alle de dårlige nyhetene med en gang», noe som viste seg å være en av Friedman mest varige strategiske etterlatenskaper.