Rett nok var skamtidsmennesket ekstremt oppteke av vegar, men dei var av det slaget som går bort. Ikkje heim. Den neste motorvegen var alltid den viktigaste og mest nødvendige. Med ein slags absurditetens logikk blei meir og meir av det nære og lokale lagt ned fordi det tok stadig kortare tid å nå det fjerne.