Det var mindre ordene i seg selv enn tonen som slo meg. Bak den dempede stemmen hennes, som hun anstrengte seg for å gjøre likegyldig, kunne man ane hånen og den innestengte aggressiviteten, og samtidig, hvor paradoksalt det enn høres, en slags uberørthet, eller rettere sagt en fjernhet, som hun ikke uten vansker hadde kommet frem til fordi det var nødvendig, livsnødvendig.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Torill RevheimBeathe SolbergAlice NordliKaramasov11Kirsten LundBenteHilde Merete GjessingJulie StensethAnniken RøilAnne-Stine Ruud HusevågPrunellaRufsetufsaMads Leonard HolvikSissel ElisabethTralteLailaBjørg RistvedtOddvarGMorten MüllerKatiMaiFrisk NordvestEivind  VaksvikMarenPiippokattaCathrine PedersenCarine OlsrødIdaStig TAstrid Terese Bjorland SkjeggerudsomniferumGrete AastorpKjerstiSigrid Blytt TøsdalbrekHilde VrangsagenLiv-Torill AustgulenStein KippersundHarald KReidun GranbergBenedikte