Bokelskere.no

Den elskedes død

Han visste bare det som intet sa ham
om døden: at den er en mørkets port.
Men da hun døde – ikke revet fra ham,
nei, sakte for hans øyne visket bort –

og i et ukjent skyggeland fant hvile,
og da han følte at hun også der
med månens milde lys i pikesmilet
lot sjelens godhet strømme til enhver,

da ble han med de døde så fortrolig
som var han gjennom henne nært beslektet
med hver og en av dem. Og han fornektet

hva andre sa om døden. Denne bolig
var blitt det skjønne som han famlet mot,
og ømt befølte foran hennes fot.