Bokelskere.no

Av en helgens liv

Han kjente redsler hvor alt tersklen var
som selve døden, ikke til å bære.
Å ferdes der fikk hjertet langsomt lære.
Han oppdro dette hjerte som en far.

Han kjente kvaler, navnløse og dystre,
og uten morgen som et avstengt kott.
Men denne sjel som langsomt hadde fått
sin modning, gav han hen og lot den lystre

sin brudgom og sin herre. Selv ble han
som latt tilbake på en øde jord,
hvis ensomhet var over all forstand.
Han bodde fjernt og ville ingen ord.

Til gjengjeld vant fra tid til tid hans ånd
en lykke bare kjærligheten kjenner:
som om han la seg selv i sine hender,
som bar han alt det skapte i sin hånd.